Pianist
Articles, reviews.
Das Wohltemperierte Klavier, del 1 og 2, BWV. 846–893
Erling R. Eriksen (klaver)
Institutt for musikk og dans, Universitetet i Stavanger,
UIS 2007 (4 CDer, 4 timer, 6 minutter)
1 2 3 4 5 6 www.naxos.no
Enkelte ganger byr anmelderi på uventede gleder: Innspillinger jeg føler meg forpliktet til å omtale, viser seg å romme uforutsett fryd for øret. Slik var det med dette settet av Bachs 48 preludier og fuger. Siden de var innspilt av en av Norges ledende pianister, gikk det ikke an å overse CDen i Klassisk. Men – med det samme jeg begynte å lytte, visste jeg at dette var noe forfriskende annerledes. Eriksen bringer nytt liv til disse ærverdige verkene, gjør dem – som påkrevd – rappfotete, fargerike, danserisk luftige, elegant lyriske og overraskende humoristiske. For ham er ikke ”48” noe museumsverk: dette er levende musikk, beviset på at uansett når musikken ble komponert (Bach synes å ha samlet tidlige stykker i 1722 til Bok I, og i 1744 til Bok II), var kunstneren fremdeles ung av sinn – og en poet mer enn en teoretiker: Eriksen får virkelig musikken til å synge. Jeg venter ikke at Institutt for musikk og dans ved Universitetet i Stavanger (hvor Eriksen er professor) er verdens mest erfarne CD-produsenter, men det kunne man aldri gjette: den innspilte klaverklangen er førsteklasses og
presentasjonen er enkel og stilfull.
Universitetet i Stavanger
Velspilt norsk Bach-maraton
av Tori Skrede
Imponerende Bachfortolkning
av GEIR REGE
Bach-maraton av internasjonal klasse fra den norske pianisten Erling R Eriksen, nå aktuell med firedobbel Bach-CD.
Av Nina Krohn
Kammermusikkserien som Symfoniorkesteret arrangerer har den siste sesongen hatt Tou Scene som hovudarena, og det har tatt litt tid for publikum å finne vegen til østre bydel i Stavanger for desse konsertane.
Rasmus Reed
Sist fredag var konserten godt besøkt, og både konsertlokalet og plassen er godt egna for slike kammerkonsertar.
Bartoks seks strykekvartettar har fått status som det fremste som er skapt for denne besetninga, og nr 4 som vart spela på denne konserten står som den kanskje aller fremste blant desse. Formmessig er den symmetrisk om ein langsam midtsats, med ein scherzo og ein allegrosats på kvar side. Florian Kellerhals, Harald Grimsrud, Wouter Raubenheimer og Liv Opdal la for dagen stort engasjement og stor innleving i dette krevjande verket. Midtsatsen fekk den nødvendige ro og indre styrke, og soloane i dei ulike instrument fekk stå fram som individuelle utsegn, men samtidig med ein fin indre samanheng.
I førstesatsen vekslar stemmene heile tida mellom å vere i forgrunn og i bakgrunn, og bevisstheten om dette rollespelet kunne ha vore ennå tydelegare. Rytmen kunne og ha vore ennå fastare og strammare i enkelte parti, også i den fantastiske fjerde satsen der bogane blir lagt til side og heile satsen er pizzicato. Siste satsen er villskap sett i system, og her sette kvartetten alle klutar til i ein forrykande finale; ein flott prestasjon!
Til tross for Bartoks mektige punktum på konserten, er det for meg dei to verka før pause som vil sitje lengst i minnet. Lasse Thoresens «Hjertets fugl» er eit storslege verk for piano, fiolin og cello. Her er lekre detaljar som må fryde alle som er glade i musikk, og ei formutvikling som grip tak og held interessa på topp frå den første ettertenksame mumlinga fram til eit grandiost klimaks. Kellerhals, Opdal og Erling Eriksen på piano hadde levd seg inn i dette flotte verket og gav det ei gripande tolking.
Det mest eksperimenterande, men også det kanskje vakraste verket var George Crumbs «Seven Echoes of Autumn» for fiolin, altfløyte, klarinett og piano. Her skal utøvarane ikkje berre spele vanleg på instrumentet, men også plystre, snakke og banke. Klangmulighetene i det opne flygelet blir utnytta med klimpring, demping av strengar og ved at blåseinstrumenta spelar inn i flygelet og set strengane i svingingar. Dette skaper eit utruleg rikt klangspekter og ein fantastisk klangleg atmosfære. Det store er likevel at dette ikkje berre blir effektar, men strålande musikk som fascinerer og engasjerer frå første til siste tone.
Men denne musikken krev dedikerte musikarar som kan realisere det kompliserte og utradisjonelle partituret på ein god måte. Kellerhals og Eriksen saman med blåsarane Karin Venås på fløyte og Håkon Vestly på klarinett gjorde det framifrå og skapte ei framføring som vil bli hugsa lenge.
J.S. Bach: Das Wohltemperierte Klavier I og II.
Som nyansatt ved Rogaland Musikkonservatorium høsten 1982 innledet Erling R. Eriksen sitt bekjentskap med byens musikkpublikum ved å spille hele første bind av Bachs Wohltemperiertes Klavier, bind 1 (24 preludier og fuger).
Arnfinn Bø-Rygg
Jeg skrev da her i avisen (19.10) at det vi da fikk overvære, var en begivenhet i landsmålestokk. Tre år etter spilte Eriksen over to kvelder i september bind 2 av samme verk. Bare som en ren hukommelsesytelse var dette en bemerkelsesverdig prestasjon.
Idag er det ikke mindre grunn til å sette kryss i taket. Dette er Bach-spill fullt på høyde med de beste som er å få tak i av klaverets Gamle testamente (det Nye er Beethovens 32 sonater). Om vi ikke har visst det før, så kan vi iallfall slå det fast nå: det fins miljøer og prestasjoner på UIS som er på internasjonalt nivå! Ekstra gledelig er det at dette er et fulldesignet UIS-produkt, innspilt i Lille Konsertsal, Bjergsted, med pianisten selv som en av produsentene og utgitt av Institutt for musikk og dans. En informativ tekst er skrevet av Lise K. Özgen, også hun ansatt ved Institutt for musikk og dans.
Hans Magnus Enzensberger begynner sitt dikt «Mottager ukjent» slik: «Mange takk for skyene. Mange takk for das Wohltemperierte Klavier...»
Man gir seg ikke i kast med dette monumentalverket uten å ha noe å tilføre. Det har Eriksen. Det er ikke det ekstravagante, som det for øvrig fins nok av. Eriksens tolkning har som helhet sin styrke i det vi kunne kalle en klassisk estetikk, som ikke må mistolkes som det estetisk moderate. Det settes en ramme som ikke tillater å ta virkemidlene ut i det ekstreme eller kretse om det manierte. Innenfor denne rammen er det rom for stor rikdom i barokke affekter og karakterer som fastholdes gjennom struktur og arkitektonisk oppbygning.
Ciss-moll-fugen i bind 1 bygges monumentalt opp mens følsomheten får fritt spillerom i f.eks. H-dur-preludiet i bind 2. Uten å bli motorisk for skarp er virtuositeten djerv i enkelte stykker. Noen ganger er det som om vi hører klavikordet eller cembaloet, særlig i preludiene. Men ikke mer enn som et ekko. Eriksen utnytter Steinway-flygelets muligheter for både det smertefullt vakre og det sublimt storslåtte.
Så er da heller ikke Bachs 96 stykker - skrevet til bruk «for dem som er i ferd med å lære såvel som til tidsfordriv for de mer avanserte» - avhengig av det til enhver tid historisk mulige. Bare å håpe at UIS' første CD-utgivelse blir godt distribuert!
Pianist og UiS-professor Erling R. Eriksen har spilt inn en ny cd med J. S. Bach: Das Wohltemperierte Klavier. Mandag 19. mars er det lanseringskonsert i Bjergsted.
Publisert av Cecilie Wathne
23 kleine Klavierstücke EG 104;Larvikspolka EG 101;Am Halfdan Kjerulf-Denkmal EG 167; Liedtranskriptionen op.52;Norwegische Melodien EG 180 Nr.87 & 146;Kanon a 4 EG 179;Klaviersonate op.7 (1.Version,2.& 4.Satz);Fragment des Klavierkonzerts EG 120 Einar Steen-Nökleberg,Klavier